I dag finnes det en rask industrialisering i mange land, da særlig i Asia. Noen er pessimistiske til dette ettersom folk ikke fikk ta del i velferdsøkningen. Pessimistene forsøker å forstå endringene i levestandard ved å leve seg inn i hvordan industrialiseringen har påvirket folk. Optimistene ser positivt på industrialiseringen og mener at arbeidsfolket og arbeidshaverne tjente på den industrielle revolusjon.
Jeg blir nok regnet som pessimist i denne saken ettersom jeg ser at de fattige ikke nødvendigvis blir noe rikere. De jobber under elendige forhold og tjener en luselønn. Slik jeg ser det er det bedriftseierne som tjener mest på dette ettersom de får billige produserte produkter og billig arbeidskraft.
Industrialiseringen på 1800-tallet førte meg seg goder som bedre levestandard for arbeiderklassen og høyere lønn i industrien i forhold til jordbruket. Men i forhold til Kina og andre Asiatiske land, tror jeg ikke dette er tilfellet i de fleste sammenhenger. Barnearbeid er et stort problem, selv om det minker. Forslummingen i byene, flere syke på grunn av urenslighet og at folk lever tett sammen, forurensing av vann osv. er med på å gjøre at den helhetlige levestandarden ikke blir veldig mye bedre, selv om lønnen kanskje blir høyere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar