Temaet første verdenskrig og kort oppsummering av kommende kapitler

Personlig syns jeg temaet første verdenskrig har vært passe interessant. Krigføring er vanligvis noe jeg ikke interesserer meg spesielt for, men etter å ha fått mer dybde i temaet ble det mer interessant. Heldigvis kunne vi fordype oss i et selvvalgt tema og jeg valgte derfor noe jeg syns er langt mer interessant enn krigføring. Jeg er ikke en typisk feminist, men jeg setter stor pris på de rettighetene kvinner har i dag. Derfor valgte Sofie og jeg "Kvinners rolle under første verdenskrig" som tema. Vi fant mye interessant informasjon og det var både hyggelig og interessant å se hvordan kvinnerettighetene ble til og utviklet seg.

Ellers likte jeg godt filmene som jeg følte ga meg et bedre syn på hvordan det var. Det visuelle hjelper på forståelsen. Gruppediskusjoner og oppsummeringene har vært til stor hjelp ettersom jeg lærer mye av disse læremåtene.

Jeg sa ovenfor at krigføring ikke interesserte meg stort. I dette legger jeg at hvem som skjøt hvem og hvem som var på de forskjellige frontene ikke vekker en naturlig interesse for meg. Det vanskeligste med temaet syns jeg var dette, i tillegg til kildebruk. Sofie og jeg måtte ty til lærebøker etter å ha søkt lenge etter gode kilder til temaet vårt. Bøkene vi lånte ga imidlertidig gode og korrekte fakta vi kunne stole på.

Angående tanken på den fremtidige familieoppgaven jeg skal skrive, tenker jeg å ta for meg en av besteforeldrene mines liv eller oldeforeldrene mine. På pappas side er det ikke vektlagt familiehistorie, det er det heller på min mors side. Derfor blir det naturlig for meg å fortelle om min mors side av familien. Det blir i tillegg enklere, i alle fall om jeg skriver om mine besteforeldres liv.

Mine besteforeldre er i beste velgående og har mye kunnskap om deres familier. Hvis jeg velger min bestefar, ville det vært mest sannsynlig å skrive om hans dager på sjøen. Han jobbet i byssa og seilte jorden rundt. Min bestemor har alltid vært interessert i samfunnspørsmål og det kunne være gøyalt å ta for seg livet hennes på 60-tallet.

Mine oldeforeldren er begge døde, men jeg var heldig nok til å kjenne dem inntil jeg var 14 år. Bestemor kjente hennes foreldre godt og kan mye om deres fortid, hun ville derfor være et fint intervjuobjekt. Jeg kan skrive om oppveksten deres (oldefar hadde 11 søsken eller lignende), 2. verdenskrig, de homofiles rettigheter eller andre samfunnspørsmål, immigrasjon og så videre.

Som du skjønner er jeg svært usikker på hvem jeg skal skrive om, jeg jeg har i alle fall noen gode ideer. Jeg tror oppgaven kommer til å bli spennende og jeg gleder meg til å lære mer om min familie og historiebakgrunn.

I forhold til underoverskriftene forstår jeg at "Den første industrielle revolusjon" handler om de første maskinene og hvordan hjemmeproduksjon gikk til fabrikkdrift. Det er også nevnt hvilke materialer som var populære, slik som kull, bomull, jern og damp. I Storbritannia skjedde først og fremst den industrielle revolusjon. Det var befolkningsvekst og mange jobbet i jordbruksnæringen. Britene beskyttet hjemmemarkedet og dette førte til at det ble krig om markeder og råvarer. En av "råvarene" ble etter hvert afrikanske slaver som arbeidet på bomull- og sukkerplantasjer. Industrialiseringen førte til førurensing og nød, arbeidsvern, ny fattiglov og framvekst av et nytt klassesamfunn.

I kapitlet "Det førindustrielle Norge" handler det om  Befolkningsvekst som førte til demografiske kriser og nedgang i dødelighet. Dette førte til mye flytting og nyrydding og proletarisering. Økonomien i det førindustrielle samfunnet ble omformet og vokste, det ble en økende og bedre handel og levestandard, gode tider i fiskerinæringen og også i skogbruk ogtrelasthandelen. De norske stendene var embetsmenn, bønder og borgere. Paternalismen svekkes.

"Industrialisering og internasjonal handel" handler om den industrielle revolusjon, dets nye teknologi og produkter, samt kommunikasjonsutbygging og kapitalisme. Verden får et nytt økonomisk system og dette bidrar til økt internasjonal handel, befolkningsvekst og flytting. Det blir et tydeligere klassesamfunn og det er klare skiller mellom arbeider- og middelklassen. Tyskland utvikler avansert teknologi og blir Europas ledende industriland. USA  blir ansett som mulighetens land. Innad i landet kjemper sør- og nordstatene og på tross av krigen er det økonomisk vekst etter krigen.

I det siste kapitlet vi skulle ta for oss, "Det morderne Norge tar form", skrives det om modernisering og industrialisering av Norge. Norges industri var mye basert på norske råvarer og det ble storindustri rundt årsskiftet. Dette førte til enda klarere klasseskiller. Kommunikasjonsveiene blir utbygd og jernbanen og dampskipene blir laget. Posten og telegrafen er effektive måter folk kommuniserer på. Skipsfarten blir i tillegg mye brukt til frakt. Det store Hamskiftet skjer. Nordmenn begynner etter hvert å flytte til byene eller til Amerika.