Industrialiseringens konsekvenser

I dette innlegget skal jeg oppsummere diverse konsekvenser industrialiseringen hadde og deretter drøfte om verden er et bedre sted på grunn av industrialiseringen. 

Konsekvenser: 

- Første verdenskrig ettersom industrialiseringen førte til ny våpenteknologi og nye fremkomstmidler (dampskip og jernbane etc).

- Imperialismen fordi jernbanen og dampskip ble funnet opp under industrialiseringen. Fremkomstmidlene gjorde det lettere å komme frem til nye kolonier. Den nye våpenteknologien hjalp også kolonistene å kolonisere eller utvide sine landområder lettere. 

- Forurensing. Det er ingen tvil om at industrialiseringen var med på å skape de vi i dag kaller den globale oppvarmingen. Ukontrollerte utslipp av partikler, svoveldioksid og karbondioksid gjorde at mennesker i tettbygde strøk fikk bronkitt og lungebetennelse. Det at søppel, toalettavfall, og lik ble kastet ut i elvene hjalp ikke saken mer. 

- Globalisering. Ettersom nye fremkomstmidler og nye kunnskaper kom på bordet var det lettere å gjøre seg kjent med resten av verden og etablere forhold til land langt borte. Immigrering og emigrering ble vanlig og gjorde at verden virket mindre enn før.

- Befolkningsvekst og flere leveår. Nye kunnskaper innen helse, slik som at det å vaske hendene før man mottar et nyfødt barn kunne være lurt, gjorde at færre barn døde. Nye vaksiner (kolera) gjorde at folk attpåtil levde lenger.  

- Kapitalisme/kommunisme. På grunn av en voksende økonomi, vokste det frem to motstridene grupper angående økonomisk tankegang. Kapitalistene ønsker at det skulle være fri konkurranse der staten ikke skulle være innblandet i prissetting osv. Karl Marx tanke om at kapitalistene ville tjene mer på sine arbeidere enn arbeiderne var tjent med, var grunntanken i kommunismen. Kommunistene og sosialistene var mer opptatt av at godene skulle være likt fordelt og helst bestemt av staten. 

- Flere demokratier. Mange av spesielt Englands kolonier ble mer demokratiske ettersom England opprettet et rettsystem i for eksempel England.

- Misjonsreiser. Man fant ut at det var enkelte deler av verden som enda ikke tilhørte en religion. Derfor fant kristne sin oppgave i å misjonere. De nye fremkomstmidlene gjorde at kristne fant ut om dette og at de lettere kunne misjonere rundt om i verden. 

- Slaveri. Det var mangel på billig arbeidskraft enkelte steder og slavene ble derfor solgt og tatt i bruk. Plantasjeeierne tjente mye penger på billig arbeidskraft og behandlet slavene som oftest dårlig. 

Det er helt sikkert flere konsekvenser av industrialiseringen, men det var disse jeg kom opp med i farta. 

Personlig mener jeg at industrialiseringen førte meg seg flere negative konsekvenser enn positive. Allikevel våger jeg å si at jeg er glad for at industrialiseringen skjedde ettersom så mange oppfinnelser fortsatt er i bruk og veldig nødvendige slik vi ser det i dag. Uten industrialiseringen hadde vi ikke gjort store fremskritt teknologisk og det er jo nettopp dette som gjøre dagens verden så interessant. Ny teknologi har ført med seg mye dårlig også, men jeg velger allikevel å fokusere på det positive. Jeg er ganske sikker på at uansett hva som hadde skjedd i verden, hadde det alltid vært krig og elendighet et sted i verden - selv uten den industrielle revolusjon. 

Den industrielle revolusjon: Framskritt eller katastrofe?

I dag finnes det en rask industrialisering i mange land, da særlig i Asia. Noen er pessimistiske til dette ettersom folk ikke fikk ta del i velferdsøkningen. Pessimistene forsøker å forstå endringene i levestandard ved å leve seg inn i hvordan industrialiseringen har påvirket folk. Optimistene ser positivt på industrialiseringen og mener at arbeidsfolket og arbeidshaverne tjente på den industrielle revolusjon.

Jeg blir nok regnet som pessimist i denne saken ettersom jeg ser at de fattige ikke nødvendigvis blir noe rikere. De jobber under elendige forhold og tjener en luselønn. Slik jeg ser det er det bedriftseierne som tjener mest på dette ettersom de får billige produserte produkter og billig arbeidskraft.

Industrialiseringen på 1800-tallet førte meg seg goder som bedre levestandard for arbeiderklassen og høyere lønn i industrien i forhold til jordbruket. Men i forhold til Kina og andre Asiatiske land, tror jeg ikke dette er tilfellet i de fleste sammenhenger. Barnearbeid er et stort problem, selv om det minker. Forslummingen i byene, flere syke på grunn av urenslighet og at folk lever tett sammen, forurensing av vann osv. er med på å gjøre at den helhetlige levestandarden ikke blir veldig mye bedre, selv om lønnen kanskje blir høyere.

Temaet første verdenskrig og kort oppsummering av kommende kapitler

Personlig syns jeg temaet første verdenskrig har vært passe interessant. Krigføring er vanligvis noe jeg ikke interesserer meg spesielt for, men etter å ha fått mer dybde i temaet ble det mer interessant. Heldigvis kunne vi fordype oss i et selvvalgt tema og jeg valgte derfor noe jeg syns er langt mer interessant enn krigføring. Jeg er ikke en typisk feminist, men jeg setter stor pris på de rettighetene kvinner har i dag. Derfor valgte Sofie og jeg "Kvinners rolle under første verdenskrig" som tema. Vi fant mye interessant informasjon og det var både hyggelig og interessant å se hvordan kvinnerettighetene ble til og utviklet seg.

Ellers likte jeg godt filmene som jeg følte ga meg et bedre syn på hvordan det var. Det visuelle hjelper på forståelsen. Gruppediskusjoner og oppsummeringene har vært til stor hjelp ettersom jeg lærer mye av disse læremåtene.

Jeg sa ovenfor at krigføring ikke interesserte meg stort. I dette legger jeg at hvem som skjøt hvem og hvem som var på de forskjellige frontene ikke vekker en naturlig interesse for meg. Det vanskeligste med temaet syns jeg var dette, i tillegg til kildebruk. Sofie og jeg måtte ty til lærebøker etter å ha søkt lenge etter gode kilder til temaet vårt. Bøkene vi lånte ga imidlertidig gode og korrekte fakta vi kunne stole på.

Angående tanken på den fremtidige familieoppgaven jeg skal skrive, tenker jeg å ta for meg en av besteforeldrene mines liv eller oldeforeldrene mine. På pappas side er det ikke vektlagt familiehistorie, det er det heller på min mors side. Derfor blir det naturlig for meg å fortelle om min mors side av familien. Det blir i tillegg enklere, i alle fall om jeg skriver om mine besteforeldres liv.

Mine besteforeldre er i beste velgående og har mye kunnskap om deres familier. Hvis jeg velger min bestefar, ville det vært mest sannsynlig å skrive om hans dager på sjøen. Han jobbet i byssa og seilte jorden rundt. Min bestemor har alltid vært interessert i samfunnspørsmål og det kunne være gøyalt å ta for seg livet hennes på 60-tallet.

Mine oldeforeldren er begge døde, men jeg var heldig nok til å kjenne dem inntil jeg var 14 år. Bestemor kjente hennes foreldre godt og kan mye om deres fortid, hun ville derfor være et fint intervjuobjekt. Jeg kan skrive om oppveksten deres (oldefar hadde 11 søsken eller lignende), 2. verdenskrig, de homofiles rettigheter eller andre samfunnspørsmål, immigrasjon og så videre.

Som du skjønner er jeg svært usikker på hvem jeg skal skrive om, jeg jeg har i alle fall noen gode ideer. Jeg tror oppgaven kommer til å bli spennende og jeg gleder meg til å lære mer om min familie og historiebakgrunn.

I forhold til underoverskriftene forstår jeg at "Den første industrielle revolusjon" handler om de første maskinene og hvordan hjemmeproduksjon gikk til fabrikkdrift. Det er også nevnt hvilke materialer som var populære, slik som kull, bomull, jern og damp. I Storbritannia skjedde først og fremst den industrielle revolusjon. Det var befolkningsvekst og mange jobbet i jordbruksnæringen. Britene beskyttet hjemmemarkedet og dette førte til at det ble krig om markeder og råvarer. En av "råvarene" ble etter hvert afrikanske slaver som arbeidet på bomull- og sukkerplantasjer. Industrialiseringen førte til førurensing og nød, arbeidsvern, ny fattiglov og framvekst av et nytt klassesamfunn.

I kapitlet "Det førindustrielle Norge" handler det om  Befolkningsvekst som førte til demografiske kriser og nedgang i dødelighet. Dette førte til mye flytting og nyrydding og proletarisering. Økonomien i det førindustrielle samfunnet ble omformet og vokste, det ble en økende og bedre handel og levestandard, gode tider i fiskerinæringen og også i skogbruk ogtrelasthandelen. De norske stendene var embetsmenn, bønder og borgere. Paternalismen svekkes.

"Industrialisering og internasjonal handel" handler om den industrielle revolusjon, dets nye teknologi og produkter, samt kommunikasjonsutbygging og kapitalisme. Verden får et nytt økonomisk system og dette bidrar til økt internasjonal handel, befolkningsvekst og flytting. Det blir et tydeligere klassesamfunn og det er klare skiller mellom arbeider- og middelklassen. Tyskland utvikler avansert teknologi og blir Europas ledende industriland. USA  blir ansett som mulighetens land. Innad i landet kjemper sør- og nordstatene og på tross av krigen er det økonomisk vekst etter krigen.

I det siste kapitlet vi skulle ta for oss, "Det morderne Norge tar form", skrives det om modernisering og industrialisering av Norge. Norges industri var mye basert på norske råvarer og det ble storindustri rundt årsskiftet. Dette førte til enda klarere klasseskiller. Kommunikasjonsveiene blir utbygd og jernbanen og dampskipene blir laget. Posten og telegrafen er effektive måter folk kommuniserer på. Skipsfarten blir i tillegg mye brukt til frakt. Det store Hamskiftet skjer. Nordmenn begynner etter hvert å flytte til byene eller til Amerika.