Folkemord

Hvorfor skjedde Holocaust?

I følge Tidslinjer 2 mener jøder at holocaust er en bekreftelse på hvordan de alltid har blitt forfulgt, og hvor grusom forfølgelse kan være. Det var først og femst tyskere som gjennomføre masseutryddelsen, og dette hadde grobunn i den nasjonalsosialistiske ideologien. Idelologien var antisemittisk fra starten av, selv om dette ikke ble nevnt i Hitlers bok "Mein Kampf" eller i hans taler. Da Hitler fikk makten, gikk hans ideologi ut på å fordrive jødene fra Tyskland, ikke å utslette dem. Politikken deres gikk derfor ikke helt som planlagt. Nasjonalsosialistene handlet ut i fra den situasjonen de befant seg i, og sosialister og kommunister ble derfor i første rekke forfulgt, arrestert, satt i konsentrasjonsleir og myrdet. Etter hvert gikk dette også gradvis utover jødene. Ettersom verdens oppmerksomhet ikke var rettet mot Tyskland og jødeutryddelse, var det i følge Tidslinjer 2 lettere for Hitler å utføre folkemord.

Kilde:
Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt (2008) Tidslinjer 2: Verden og Norge (side 264-266). Aurskog: H. Aschehoug & Co

Hva skjedde med jøder i Norge?

Antisemittisme eksisterte allerede i Norge før den andre verdenskrig, men det ble forsterket av NS mer og mer under krigen (Giæver, 2012). Da Quisling ankom Trondhem da antisemittismen var i anmarsj, kunne han fortelle at jøder ikke var norske, europeere eller orientalere. De var rett og slett bare jøder, og de hadde ingenting i Europa å gjøre. Han mente attpåtil at det var jødene som skapte antisemittismen (Morgenbladet, 1942). Det var derfor mange nordmenn som støttet jødeaksjonen.

Øivind Kopperud forteller ABC nyheter at det var spesielt norsk politifolk som hjalp til i jødeaksjonen som gjør den norske aksjonen spesiell. Han forteller at få tyske tjenestemenn hjalp til. Dette var litt merkelig ettersom det var tyskere som stod bak aksjonene. Tyskerne hadde satt NS-myndighetene til å foreta arrestasjoner og transportasjoner av jøder, så det var derfor NS-medlemmer som var mest aktive i aksjonen.

Tidslinjer 2 skriver at omtrent 2100 norske jøder nådde holocaust høsten 1942. Jødene ble arrestert i flere omganger og plassert i fangreleirer. Deretter ble de sendt til Tyskland i vinterhalvåret 1942-1943. De fleste fangene ble gasset i hjel med en gang. 346 fanger ble gasset ihjel rett etter amnkomst, mens resten ble tvunget til slavearbeid (Giæver, 2012). Tidslinjer 2 oppgir at 771 jøder i alt ble deportert, mens ABC nyheter oppgir at det var 772.

34 av de norske fangene overlevde på mirakuløst vis. Alle overlevende var i arbeidsfør alder forteller Kopperud til ABC nyheter. (Tidslinjer 2, 2008). Andre overlende jøder hadde klart å flykte til Sverige før de havnet i fangeleirer. De 1100 jødene som kom seg unna ved å rømme på egenhånd, bli hjulpet av andre eller tatt hånd om av motstandsnettverk som hadde spesialisert seg på flukt (Tidslinjer 2, 2012).  

Kilder:
Giæver, Ole P. (2012) Norges skam. Hentet fra
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/11/26/norges-skam [27.01.13, 15.22]

Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt (2008) Tidslinjer 2: Verden og Norge (side 288-289). Aurskog: H. Aschehoug & Co

Morgenbladet (1942) Stort anlagt tale av Quisling.

Hva skjedde med "de reisende" i Norge (tatere, romanifolk)
I følge Tidslinjer 2 ble tatere utsatt for tvangssterilisering og andre former for overgrep. Aftenposten bekrefter at tvangssteriliseringen da de beskriver Steriliseringsloven som ble vedtatt i 1934. Denne loven vedvarte flere tiår etter krigen. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo fant ut av loven ble hyppig brukt inntil 1977. Norge begynte å utvise og deportere romanifolk til Tyskland i 1934, men da Norge ble okkupert i 1940 forverret det seg. Da ble det drevet en enda mer aktiv assimileringspolitikk og tvangstiltak mot norske romanifolk (Bergkvist og Vigardt, udatert). Dette var på grunn av deres "livsførsel (...), seder og skikker."

Kilde:
Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt (2008) Tidslinjer 2: Verden og Norge (side 408-409). Aurskog: H. Aschehoug & Co

Bergkvist, J. og Vigardt, K. (udatert) Romfolk i Norge. Aftenposten

Hva kan avisartklene fra tidsperioden fortelle oss?
Kort oppsummert kan avisartiklene fra Dagbladet fortelle oss at skribentene var jødefientlige. Skribentene beskriver jøder som en trussel og gir jødene skylden for kriminalitet. Artikkelen fra Aftenposten skriver om romfolk i Norge. De beskriver hvordan nordmenn anså og behandlet romanifolk på 40-tallet og utover

Kilder:
Morgenbladet (1942) Stort anlagt tale av Quisling.

Morgenbladet (1942) Inndragningen av jødenes formue.

Bergkvist, J. og Vigardt, K. (udatert) Romfolk i Norge. Aftenposten
 

Hva blir norske historikere kritisert for og hva må vi passe på når vi skriver om fortiden?
Corell forteller i et intervju med forskning.no at norske historikere bruker et for passivt språk der det ikke kommer konkret hvem som gjorde hva. I tillegg mener hun at norske historikere bør bli mer presise i hvor ofte noe skjer, ikke bare utrette at noe skjedde "mange ganger". Corell presiserer at hvis man skal skrive om fortiden må man skrive korrekte faktaer. Det vil si at man ikke kan skrive om historien på egne premisser.

Kilde:
Sørlie, Erlend (2010) - Nordmenns rolle i deportasjonen av jøder blir kamuflert. Hentet fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3647363.ece [30.01.20.21]

Hva kan være en grunn til at forsøket på å utrydde tatere/romanifolk ikke var en del av krigsoppgjøret? (Kilde 5)
Forsøk på utryddelse av å utrydde tatere/romanifolk kan var mest sannsynlig ikke innlemmet i krigsoppgjøret på grunn av rase- og arvehygieniske tiltak mot romanifolk ikke var noe nytt ved den nazistiske okkupasjonen av Norge(Bergkvist og Vigardt, udatert).

Kilde:
Bergkvist, J. og Vigardt, K. (udatert) Romfolk i Norge. Aftenposten

Hvilke andre folkemord har skjedd etter 2. verdenskrig?
- Namibia
- Sudan
- Rwanda

HL-senteret (udatert) Opprør og hat. Hentet fra
http://www.folkemord.no/Om_folkemord/5134/5120 [27.01.13, 15.31]

Mine tanker rundt sitat

“Hvis vi ser tilbake på hva som har skjedd etter opplysningstida, må vi konstantere at det er i nettopp dette tidsrommet at menneskeheten er blitt rammet av de grusomste overgrepene mot menneskerettighetene. Opplyste, moderne mennesker har støttet opp om de mest brutale diktaturer. Kommunistiske og fascistiske ideologier har ført med seg katastrofer for mange millioner mennesker.”

Det er vanskelig å forstå hvorfor opplyste mennesker kunne utrette så store overgrep mot menneskeheten. Menneskerettighetene skulle beskytte mennesker mot sult, sykdom og utallige  urettferdigheter. De var ment å være der for en grunn; å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker. Allikevel føler noen mennesker seg overlegne selv om man skulle tro de hadde lært av historien. Når en gruppe ser på seg selv som overlegne og deretter utfører grusomme handlinger mot de "underlegne", har man ikke forstått poenget med menneskerettigheter. Menneskerettigheter handler ikke om å utrydde mennesker fordi de er mindre verdt, eller forske på dem på utenkelige vis. De er nettopp bygd om på akkurat samme måte.

Jeg håper at dagens opplyste, moderne mennesker faktisk har lært av historien, og at historien ikke gjentar seg selv med flere folkemord, konsentrasjonsleirer og verdenskriger. La det for all del ikke skje en tredje verdenskrig!

Imperialismen

Da jeg startet å jobbe med imperialismen visste jeg ikke annet enn at kolonimaktene tok over landområder i Afrika, USA og ellers litt rundt om i verden. I dag kan jeg så mye mer, og jeg syns det er veldig interessant å se hvor mye imperialsmen har vært med å prege verden i dag. Jeg har lært om drivkreftene og forutsetninger for å kolonisere, samt hvilke makter som tok over hvilke kolonier. Jeg var heller ikke fullt klar over kolonienes konsekvenser, både postitive og negative. Nå har jeg en god oversikt og forstår hvordan det hele foregikk.

Kort fortalt er sammenhengen mellom industrialisering, nasjonalisme og første verdenskrig at industrialiseringen førte til imperialismen, som igjen førte til første verdenskrig. På en annen side kan man si at imperialismen ikke nødvendigvis førte til første verdenskrig direkte, men at stormaktene fikk et sterkere ønske om makt og at det førte til første verdenskrig. Det som er helt sikkert er at industrialiseringen var en grunnleggende faktor for at imperialismen og første verdenskrig kunne finne sted.

På grunn av industrialiseringen kom nye kunnskaper og oppfinnelser på bordet. Eksempler på dette er transportasjonsmidler (jernbane, dampbåt osv), nye teknologier (effektive våpen ++) og kjennskaper til andre deler av verden. Disse faktorene, i tillegg til flere, gjorde at det ble lettere å kolonisere rundt om i verden. Krigføring gjorde det mer effektivt å kolonisere, men også spesielt i forhold til første verdenskrig. Nye transportmidler var også med på effektiv krigføring og transportasjon. De nye kunnskapene ble brukt for å lettere ta over landområder, ettersom kjennskap til et land avslører sterke og svake sider. Dette var viktig i forhold til både imperialismen og første verdenskrig.

India

Før Storbritannia koloniserte India fantes det muslimer fra Persia kalt Moguler der. Det arabiske språket knyttet Asia, Europa og Afrika sammen, og man hadde samme myntenhet. Det fantes ingen skatter i India, og India var derfor et lukrativt land for kolonimaktene. Det er en av flere grunner til at India ble kalt "juvelen i kronen". Fattige mennesker var sjeldne å se, og folket følte seg nokså lykkelige.

Etter koloniseringen fikk India mer politisk innflytelse og ble kalt verdens demokrati. Storbritannia etablerte lovverk og et parliament, samt bedre hygieniske forhold. Mange indere utdannet seg i Storbritannia og lærte derfor om demokrati og hvordan Storbritannia ble styrt. Studentene så forskjellene og gjorde det kjent, noe som igjen førte til et mer opplyst India.

Industrialiseringens konsekvenser

I dette innlegget skal jeg oppsummere diverse konsekvenser industrialiseringen hadde og deretter drøfte om verden er et bedre sted på grunn av industrialiseringen. 

Konsekvenser: 

- Første verdenskrig ettersom industrialiseringen førte til ny våpenteknologi og nye fremkomstmidler (dampskip og jernbane etc).

- Imperialismen fordi jernbanen og dampskip ble funnet opp under industrialiseringen. Fremkomstmidlene gjorde det lettere å komme frem til nye kolonier. Den nye våpenteknologien hjalp også kolonistene å kolonisere eller utvide sine landområder lettere. 

- Forurensing. Det er ingen tvil om at industrialiseringen var med på å skape de vi i dag kaller den globale oppvarmingen. Ukontrollerte utslipp av partikler, svoveldioksid og karbondioksid gjorde at mennesker i tettbygde strøk fikk bronkitt og lungebetennelse. Det at søppel, toalettavfall, og lik ble kastet ut i elvene hjalp ikke saken mer. 

- Globalisering. Ettersom nye fremkomstmidler og nye kunnskaper kom på bordet var det lettere å gjøre seg kjent med resten av verden og etablere forhold til land langt borte. Immigrering og emigrering ble vanlig og gjorde at verden virket mindre enn før.

- Befolkningsvekst og flere leveår. Nye kunnskaper innen helse, slik som at det å vaske hendene før man mottar et nyfødt barn kunne være lurt, gjorde at færre barn døde. Nye vaksiner (kolera) gjorde at folk attpåtil levde lenger.  

- Kapitalisme/kommunisme. På grunn av en voksende økonomi, vokste det frem to motstridene grupper angående økonomisk tankegang. Kapitalistene ønsker at det skulle være fri konkurranse der staten ikke skulle være innblandet i prissetting osv. Karl Marx tanke om at kapitalistene ville tjene mer på sine arbeidere enn arbeiderne var tjent med, var grunntanken i kommunismen. Kommunistene og sosialistene var mer opptatt av at godene skulle være likt fordelt og helst bestemt av staten. 

- Flere demokratier. Mange av spesielt Englands kolonier ble mer demokratiske ettersom England opprettet et rettsystem i for eksempel England.

- Misjonsreiser. Man fant ut at det var enkelte deler av verden som enda ikke tilhørte en religion. Derfor fant kristne sin oppgave i å misjonere. De nye fremkomstmidlene gjorde at kristne fant ut om dette og at de lettere kunne misjonere rundt om i verden. 

- Slaveri. Det var mangel på billig arbeidskraft enkelte steder og slavene ble derfor solgt og tatt i bruk. Plantasjeeierne tjente mye penger på billig arbeidskraft og behandlet slavene som oftest dårlig. 

Det er helt sikkert flere konsekvenser av industrialiseringen, men det var disse jeg kom opp med i farta. 

Personlig mener jeg at industrialiseringen førte meg seg flere negative konsekvenser enn positive. Allikevel våger jeg å si at jeg er glad for at industrialiseringen skjedde ettersom så mange oppfinnelser fortsatt er i bruk og veldig nødvendige slik vi ser det i dag. Uten industrialiseringen hadde vi ikke gjort store fremskritt teknologisk og det er jo nettopp dette som gjøre dagens verden så interessant. Ny teknologi har ført med seg mye dårlig også, men jeg velger allikevel å fokusere på det positive. Jeg er ganske sikker på at uansett hva som hadde skjedd i verden, hadde det alltid vært krig og elendighet et sted i verden - selv uten den industrielle revolusjon. 

Den industrielle revolusjon: Framskritt eller katastrofe?

I dag finnes det en rask industrialisering i mange land, da særlig i Asia. Noen er pessimistiske til dette ettersom folk ikke fikk ta del i velferdsøkningen. Pessimistene forsøker å forstå endringene i levestandard ved å leve seg inn i hvordan industrialiseringen har påvirket folk. Optimistene ser positivt på industrialiseringen og mener at arbeidsfolket og arbeidshaverne tjente på den industrielle revolusjon.

Jeg blir nok regnet som pessimist i denne saken ettersom jeg ser at de fattige ikke nødvendigvis blir noe rikere. De jobber under elendige forhold og tjener en luselønn. Slik jeg ser det er det bedriftseierne som tjener mest på dette ettersom de får billige produserte produkter og billig arbeidskraft.

Industrialiseringen på 1800-tallet førte meg seg goder som bedre levestandard for arbeiderklassen og høyere lønn i industrien i forhold til jordbruket. Men i forhold til Kina og andre Asiatiske land, tror jeg ikke dette er tilfellet i de fleste sammenhenger. Barnearbeid er et stort problem, selv om det minker. Forslummingen i byene, flere syke på grunn av urenslighet og at folk lever tett sammen, forurensing av vann osv. er med på å gjøre at den helhetlige levestandarden ikke blir veldig mye bedre, selv om lønnen kanskje blir høyere.

Temaet første verdenskrig og kort oppsummering av kommende kapitler

Personlig syns jeg temaet første verdenskrig har vært passe interessant. Krigføring er vanligvis noe jeg ikke interesserer meg spesielt for, men etter å ha fått mer dybde i temaet ble det mer interessant. Heldigvis kunne vi fordype oss i et selvvalgt tema og jeg valgte derfor noe jeg syns er langt mer interessant enn krigføring. Jeg er ikke en typisk feminist, men jeg setter stor pris på de rettighetene kvinner har i dag. Derfor valgte Sofie og jeg "Kvinners rolle under første verdenskrig" som tema. Vi fant mye interessant informasjon og det var både hyggelig og interessant å se hvordan kvinnerettighetene ble til og utviklet seg.

Ellers likte jeg godt filmene som jeg følte ga meg et bedre syn på hvordan det var. Det visuelle hjelper på forståelsen. Gruppediskusjoner og oppsummeringene har vært til stor hjelp ettersom jeg lærer mye av disse læremåtene.

Jeg sa ovenfor at krigføring ikke interesserte meg stort. I dette legger jeg at hvem som skjøt hvem og hvem som var på de forskjellige frontene ikke vekker en naturlig interesse for meg. Det vanskeligste med temaet syns jeg var dette, i tillegg til kildebruk. Sofie og jeg måtte ty til lærebøker etter å ha søkt lenge etter gode kilder til temaet vårt. Bøkene vi lånte ga imidlertidig gode og korrekte fakta vi kunne stole på.

Angående tanken på den fremtidige familieoppgaven jeg skal skrive, tenker jeg å ta for meg en av besteforeldrene mines liv eller oldeforeldrene mine. På pappas side er det ikke vektlagt familiehistorie, det er det heller på min mors side. Derfor blir det naturlig for meg å fortelle om min mors side av familien. Det blir i tillegg enklere, i alle fall om jeg skriver om mine besteforeldres liv.

Mine besteforeldre er i beste velgående og har mye kunnskap om deres familier. Hvis jeg velger min bestefar, ville det vært mest sannsynlig å skrive om hans dager på sjøen. Han jobbet i byssa og seilte jorden rundt. Min bestemor har alltid vært interessert i samfunnspørsmål og det kunne være gøyalt å ta for seg livet hennes på 60-tallet.

Mine oldeforeldren er begge døde, men jeg var heldig nok til å kjenne dem inntil jeg var 14 år. Bestemor kjente hennes foreldre godt og kan mye om deres fortid, hun ville derfor være et fint intervjuobjekt. Jeg kan skrive om oppveksten deres (oldefar hadde 11 søsken eller lignende), 2. verdenskrig, de homofiles rettigheter eller andre samfunnspørsmål, immigrasjon og så videre.

Som du skjønner er jeg svært usikker på hvem jeg skal skrive om, jeg jeg har i alle fall noen gode ideer. Jeg tror oppgaven kommer til å bli spennende og jeg gleder meg til å lære mer om min familie og historiebakgrunn.

I forhold til underoverskriftene forstår jeg at "Den første industrielle revolusjon" handler om de første maskinene og hvordan hjemmeproduksjon gikk til fabrikkdrift. Det er også nevnt hvilke materialer som var populære, slik som kull, bomull, jern og damp. I Storbritannia skjedde først og fremst den industrielle revolusjon. Det var befolkningsvekst og mange jobbet i jordbruksnæringen. Britene beskyttet hjemmemarkedet og dette førte til at det ble krig om markeder og råvarer. En av "råvarene" ble etter hvert afrikanske slaver som arbeidet på bomull- og sukkerplantasjer. Industrialiseringen førte til førurensing og nød, arbeidsvern, ny fattiglov og framvekst av et nytt klassesamfunn.

I kapitlet "Det førindustrielle Norge" handler det om  Befolkningsvekst som førte til demografiske kriser og nedgang i dødelighet. Dette førte til mye flytting og nyrydding og proletarisering. Økonomien i det førindustrielle samfunnet ble omformet og vokste, det ble en økende og bedre handel og levestandard, gode tider i fiskerinæringen og også i skogbruk ogtrelasthandelen. De norske stendene var embetsmenn, bønder og borgere. Paternalismen svekkes.

"Industrialisering og internasjonal handel" handler om den industrielle revolusjon, dets nye teknologi og produkter, samt kommunikasjonsutbygging og kapitalisme. Verden får et nytt økonomisk system og dette bidrar til økt internasjonal handel, befolkningsvekst og flytting. Det blir et tydeligere klassesamfunn og det er klare skiller mellom arbeider- og middelklassen. Tyskland utvikler avansert teknologi og blir Europas ledende industriland. USA  blir ansett som mulighetens land. Innad i landet kjemper sør- og nordstatene og på tross av krigen er det økonomisk vekst etter krigen.

I det siste kapitlet vi skulle ta for oss, "Det morderne Norge tar form", skrives det om modernisering og industrialisering av Norge. Norges industri var mye basert på norske råvarer og det ble storindustri rundt årsskiftet. Dette førte til enda klarere klasseskiller. Kommunikasjonsveiene blir utbygd og jernbanen og dampskipene blir laget. Posten og telegrafen er effektive måter folk kommuniserer på. Skipsfarten blir i tillegg mye brukt til frakt. Det store Hamskiftet skjer. Nordmenn begynner etter hvert å flytte til byene eller til Amerika.