Folkemord

Hvorfor skjedde Holocaust?

I følge Tidslinjer 2 mener jøder at holocaust er en bekreftelse på hvordan de alltid har blitt forfulgt, og hvor grusom forfølgelse kan være. Det var først og femst tyskere som gjennomføre masseutryddelsen, og dette hadde grobunn i den nasjonalsosialistiske ideologien. Idelologien var antisemittisk fra starten av, selv om dette ikke ble nevnt i Hitlers bok "Mein Kampf" eller i hans taler. Da Hitler fikk makten, gikk hans ideologi ut på å fordrive jødene fra Tyskland, ikke å utslette dem. Politikken deres gikk derfor ikke helt som planlagt. Nasjonalsosialistene handlet ut i fra den situasjonen de befant seg i, og sosialister og kommunister ble derfor i første rekke forfulgt, arrestert, satt i konsentrasjonsleir og myrdet. Etter hvert gikk dette også gradvis utover jødene. Ettersom verdens oppmerksomhet ikke var rettet mot Tyskland og jødeutryddelse, var det i følge Tidslinjer 2 lettere for Hitler å utføre folkemord.

Kilde:
Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt (2008) Tidslinjer 2: Verden og Norge (side 264-266). Aurskog: H. Aschehoug & Co

Hva skjedde med jøder i Norge?

Antisemittisme eksisterte allerede i Norge før den andre verdenskrig, men det ble forsterket av NS mer og mer under krigen (Giæver, 2012). Da Quisling ankom Trondhem da antisemittismen var i anmarsj, kunne han fortelle at jøder ikke var norske, europeere eller orientalere. De var rett og slett bare jøder, og de hadde ingenting i Europa å gjøre. Han mente attpåtil at det var jødene som skapte antisemittismen (Morgenbladet, 1942). Det var derfor mange nordmenn som støttet jødeaksjonen.

Øivind Kopperud forteller ABC nyheter at det var spesielt norsk politifolk som hjalp til i jødeaksjonen som gjør den norske aksjonen spesiell. Han forteller at få tyske tjenestemenn hjalp til. Dette var litt merkelig ettersom det var tyskere som stod bak aksjonene. Tyskerne hadde satt NS-myndighetene til å foreta arrestasjoner og transportasjoner av jøder, så det var derfor NS-medlemmer som var mest aktive i aksjonen.

Tidslinjer 2 skriver at omtrent 2100 norske jøder nådde holocaust høsten 1942. Jødene ble arrestert i flere omganger og plassert i fangreleirer. Deretter ble de sendt til Tyskland i vinterhalvåret 1942-1943. De fleste fangene ble gasset i hjel med en gang. 346 fanger ble gasset ihjel rett etter amnkomst, mens resten ble tvunget til slavearbeid (Giæver, 2012). Tidslinjer 2 oppgir at 771 jøder i alt ble deportert, mens ABC nyheter oppgir at det var 772.

34 av de norske fangene overlevde på mirakuløst vis. Alle overlevende var i arbeidsfør alder forteller Kopperud til ABC nyheter. (Tidslinjer 2, 2008). Andre overlende jøder hadde klart å flykte til Sverige før de havnet i fangeleirer. De 1100 jødene som kom seg unna ved å rømme på egenhånd, bli hjulpet av andre eller tatt hånd om av motstandsnettverk som hadde spesialisert seg på flukt (Tidslinjer 2, 2012).  

Kilder:
Giæver, Ole P. (2012) Norges skam. Hentet fra
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/11/26/norges-skam [27.01.13, 15.22]

Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt (2008) Tidslinjer 2: Verden og Norge (side 288-289). Aurskog: H. Aschehoug & Co

Morgenbladet (1942) Stort anlagt tale av Quisling.

Hva skjedde med "de reisende" i Norge (tatere, romanifolk)
I følge Tidslinjer 2 ble tatere utsatt for tvangssterilisering og andre former for overgrep. Aftenposten bekrefter at tvangssteriliseringen da de beskriver Steriliseringsloven som ble vedtatt i 1934. Denne loven vedvarte flere tiår etter krigen. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo fant ut av loven ble hyppig brukt inntil 1977. Norge begynte å utvise og deportere romanifolk til Tyskland i 1934, men da Norge ble okkupert i 1940 forverret det seg. Da ble det drevet en enda mer aktiv assimileringspolitikk og tvangstiltak mot norske romanifolk (Bergkvist og Vigardt, udatert). Dette var på grunn av deres "livsførsel (...), seder og skikker."

Kilde:
Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt (2008) Tidslinjer 2: Verden og Norge (side 408-409). Aurskog: H. Aschehoug & Co

Bergkvist, J. og Vigardt, K. (udatert) Romfolk i Norge. Aftenposten

Hva kan avisartklene fra tidsperioden fortelle oss?
Kort oppsummert kan avisartiklene fra Dagbladet fortelle oss at skribentene var jødefientlige. Skribentene beskriver jøder som en trussel og gir jødene skylden for kriminalitet. Artikkelen fra Aftenposten skriver om romfolk i Norge. De beskriver hvordan nordmenn anså og behandlet romanifolk på 40-tallet og utover

Kilder:
Morgenbladet (1942) Stort anlagt tale av Quisling.

Morgenbladet (1942) Inndragningen av jødenes formue.

Bergkvist, J. og Vigardt, K. (udatert) Romfolk i Norge. Aftenposten
 

Hva blir norske historikere kritisert for og hva må vi passe på når vi skriver om fortiden?
Corell forteller i et intervju med forskning.no at norske historikere bruker et for passivt språk der det ikke kommer konkret hvem som gjorde hva. I tillegg mener hun at norske historikere bør bli mer presise i hvor ofte noe skjer, ikke bare utrette at noe skjedde "mange ganger". Corell presiserer at hvis man skal skrive om fortiden må man skrive korrekte faktaer. Det vil si at man ikke kan skrive om historien på egne premisser.

Kilde:
Sørlie, Erlend (2010) - Nordmenns rolle i deportasjonen av jøder blir kamuflert. Hentet fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3647363.ece [30.01.20.21]

Hva kan være en grunn til at forsøket på å utrydde tatere/romanifolk ikke var en del av krigsoppgjøret? (Kilde 5)
Forsøk på utryddelse av å utrydde tatere/romanifolk kan var mest sannsynlig ikke innlemmet i krigsoppgjøret på grunn av rase- og arvehygieniske tiltak mot romanifolk ikke var noe nytt ved den nazistiske okkupasjonen av Norge(Bergkvist og Vigardt, udatert).

Kilde:
Bergkvist, J. og Vigardt, K. (udatert) Romfolk i Norge. Aftenposten

Hvilke andre folkemord har skjedd etter 2. verdenskrig?
- Namibia
- Sudan
- Rwanda

HL-senteret (udatert) Opprør og hat. Hentet fra
http://www.folkemord.no/Om_folkemord/5134/5120 [27.01.13, 15.31]

Mine tanker rundt sitat

“Hvis vi ser tilbake på hva som har skjedd etter opplysningstida, må vi konstantere at det er i nettopp dette tidsrommet at menneskeheten er blitt rammet av de grusomste overgrepene mot menneskerettighetene. Opplyste, moderne mennesker har støttet opp om de mest brutale diktaturer. Kommunistiske og fascistiske ideologier har ført med seg katastrofer for mange millioner mennesker.”

Det er vanskelig å forstå hvorfor opplyste mennesker kunne utrette så store overgrep mot menneskeheten. Menneskerettighetene skulle beskytte mennesker mot sult, sykdom og utallige  urettferdigheter. De var ment å være der for en grunn; å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker. Allikevel føler noen mennesker seg overlegne selv om man skulle tro de hadde lært av historien. Når en gruppe ser på seg selv som overlegne og deretter utfører grusomme handlinger mot de "underlegne", har man ikke forstått poenget med menneskerettigheter. Menneskerettigheter handler ikke om å utrydde mennesker fordi de er mindre verdt, eller forske på dem på utenkelige vis. De er nettopp bygd om på akkurat samme måte.

Jeg håper at dagens opplyste, moderne mennesker faktisk har lært av historien, og at historien ikke gjentar seg selv med flere folkemord, konsentrasjonsleirer og verdenskriger. La det for all del ikke skje en tredje verdenskrig!

Imperialismen

Da jeg startet å jobbe med imperialismen visste jeg ikke annet enn at kolonimaktene tok over landområder i Afrika, USA og ellers litt rundt om i verden. I dag kan jeg så mye mer, og jeg syns det er veldig interessant å se hvor mye imperialsmen har vært med å prege verden i dag. Jeg har lært om drivkreftene og forutsetninger for å kolonisere, samt hvilke makter som tok over hvilke kolonier. Jeg var heller ikke fullt klar over kolonienes konsekvenser, både postitive og negative. Nå har jeg en god oversikt og forstår hvordan det hele foregikk.

Kort fortalt er sammenhengen mellom industrialisering, nasjonalisme og første verdenskrig at industrialiseringen førte til imperialismen, som igjen førte til første verdenskrig. På en annen side kan man si at imperialismen ikke nødvendigvis førte til første verdenskrig direkte, men at stormaktene fikk et sterkere ønske om makt og at det førte til første verdenskrig. Det som er helt sikkert er at industrialiseringen var en grunnleggende faktor for at imperialismen og første verdenskrig kunne finne sted.

På grunn av industrialiseringen kom nye kunnskaper og oppfinnelser på bordet. Eksempler på dette er transportasjonsmidler (jernbane, dampbåt osv), nye teknologier (effektive våpen ++) og kjennskaper til andre deler av verden. Disse faktorene, i tillegg til flere, gjorde at det ble lettere å kolonisere rundt om i verden. Krigføring gjorde det mer effektivt å kolonisere, men også spesielt i forhold til første verdenskrig. Nye transportmidler var også med på effektiv krigføring og transportasjon. De nye kunnskapene ble brukt for å lettere ta over landområder, ettersom kjennskap til et land avslører sterke og svake sider. Dette var viktig i forhold til både imperialismen og første verdenskrig.

India

Før Storbritannia koloniserte India fantes det muslimer fra Persia kalt Moguler der. Det arabiske språket knyttet Asia, Europa og Afrika sammen, og man hadde samme myntenhet. Det fantes ingen skatter i India, og India var derfor et lukrativt land for kolonimaktene. Det er en av flere grunner til at India ble kalt "juvelen i kronen". Fattige mennesker var sjeldne å se, og folket følte seg nokså lykkelige.

Etter koloniseringen fikk India mer politisk innflytelse og ble kalt verdens demokrati. Storbritannia etablerte lovverk og et parliament, samt bedre hygieniske forhold. Mange indere utdannet seg i Storbritannia og lærte derfor om demokrati og hvordan Storbritannia ble styrt. Studentene så forskjellene og gjorde det kjent, noe som igjen førte til et mer opplyst India.